Denne crontab-filen brukes til å fortelle cron hvilke setninger som skal utføres.
I Tredjepart av denne serien med artikler der vi bruker de syv dødssyndene som en unnskyldning for kjenner til verktøy og programmer for Linux, vi vil kommentere mer om cron-konfigurasjonen og vi vil snakke om et alternativ
cron er et frittstående program for å kjøre systemvedlikeholdsoppgaver med jevne mellomrom. Oppgaver er spesifisert i en tekstfil kjent som en crontab.
Om cron og anachron
I de forrige artiklene diskuterte vi strukturen til instruksjonene som skal gis til cron. Nå vil vi se en enkel måte å skrive crontab-filen på.
Kommandoen crontab –e genererer en nesten tom crontab-fil. Det er bare noen få linjer foran med pundtegnet (#). Dette tegnet indikerer at de er kommentarer og ikke bør forsøkes henrettet. Vi kan slette dem eller la dem stå.
Vi bør starte med å legge til disse linjene:
SHELL=/bin/bash: Spesifiserer at skallet som skal brukes til å kjøre kommandoene er Bash. Et skall er en kommandotolk som lar brukeren få tilgang til systemressurser.
MAILTO=una_dirección_de_mail: I distribusjoner på serversiden er det vanlig å spesifisere en e-postadresse for at administratorer skal motta feilrapporter. Det er derfor det er alternativet som cron bruker som standard for å sende dem. På stasjonære datamaskiner er ikke denne adressen konfigurert slik at vi kan gjøre det med denne variabelen.
PATH=/bin:/sbin:/usr/bin:/usr/sbin:/usr/local/bin:/usr/local/sbin: Dette sparer oss fra å måtte spesifisere banen til den kjørbare for hver kommando.
anakron
Cron er det mest kjente av automatiseringsverktøyene, men det har den ulempen at, hvis datamaskinen er slått av eller suspendert, utføres ikke oppgaven før den går tilbake til den forhåndsinnstilte datoen. Anacron. tvert imot, sørger den for at de ventende oppgavene blir utført når økten gjenopptas. Programmet finner ut når en instruksjon sist ble utført og hvor ofte den ble fortalt at den skulle utføres. Listen over ventende jobber er registrert i en tekstfil som i dette tilfellet kalles anacrontab. I motsetning til cron og crontab, settes datoen ved å angi en dag, en forsinkelse i minutter, en jobbidentifikator og kommandoen som skal utføres.
For hver jobb sjekker Anacron om denne jobben har blitt utført de siste n dagene, hvor n er perioden spesifisert for den jobben. Hvis ikke, kjører Anacron jobbens skallkommando, etter å ha ventet antall minutter spesifisert som forsinkelsesparameter.
Etter at kommandoen er fullført, logger Anacron datoen til en spesiell tidsstempelfil for den jobben, slik at du vet når du skal kjøre den igjen. Kun datoen brukes til tidsberegninger. Tiden brukes ikke.
Vi kan finne anacron under dette navnet eller som en del av en annen pakke kalt cronie i depotene til de viktigste Linux-distribusjonene.
Anacron-parametre
-F: Utfører oppgaven uavhengig av om det er den angitte datoen.
-i: Endrer datoen for jobbene til den gjeldende, men utfører dem ikke.
-s: Angir at en oppgave først skal startes når den forrige er ferdig.
-n: Kjør jobben uansett hvilken dato det er. Slå på parameteren -s.
-d: Den kjører ikke i bakgrunnen og feil genereres som en standard feilmelding. Resultatet av arbeidet sendes per post. Når det gjelder et skrivebordssystem, er e-postadressen konfigurert som angitt ovenfor.
-q: Forhindrer at standard feilmeldinger genereres. Den brukes sammen med -d.
-t: I tilfelle du vil bruke en annen oppgaveliste enn den som er opprettet som standard, forteller denne parameteren anacron hvilken som skal brukes.
-T: Test oppgavelisten for å se om den er riktig konfigurert. Hvis den ikke er det, genererer den en feilmelding.
-S Lagre tidsstempler i en spesifisert katalog for bruk av anacron.
I den neste artikkelen vil vi se hvordan du konfigurerer anacrontab riktig