Veien til Linux. Nettverket slutter seg til andre nettverk og når verden

Historie er ikke en lineær prosess. For at du skulle lese dette innlegget, måtte en rekke hendelser skje over mange år forskjellige steder. Noen blir fortalt i historiebøker fordi de berørte millioner av mennesker. Andre var bare viktige på familie- eller personlig plan. Men de brakte oss alle til øyeblikket da jeg publiserte innlegget, og du satte deg ned for å lese det. Det samme skjer med Linux.

Det er derfor i denne artikelserien prøver vi å holde styr på milepælene i teknologihistorien som konvergerte for å gjøre Linux og open source til det nåværende dominerende paradigmet fore dataindustrien.

Veien til Linux. Utvidelsen av datanettverket

Eksistensen av Linux var mulig takket være en rekke faktorer som

• Utseendet til en økonomisk støtte for distribusjon av programvare.
• Utviklingen av en arbeidsmetodikk basert på meritokrati.
• Eksistensen av et nettverk for å søke og utveksle informasjon i sanntid.

Vi hadde blitt igjen i eksistensen av et lite nettverk av universitetscomputere og en uformell gruppe mennesker som etter konsensus utviklet protokollene som tillot dem å kommunisere med hverandre. Nå er det på tide å gå til neste nivå. Utvidelsen av nettverket over hele verden.

27. august 1976 ble en varebil parkert foran et kjent bryggeri i byen San Francisco. Dens beboere (medlemmer av et forskningsinstitutt ved Stanford University) de plasserte en dataterminal på bordet, koblet den til bilens radiosender og sendte en melding over ARPAs trådløse dataoverføringsnettverk kjent som PRNET. Overføringen ble mottatt og sendt av ARPANET (det kablede nettverket som vi allerede snakket om) til en annen geografisk fjern datamaskin.

Dette ble muliggjort av dårlig kvalitet og høye kostnader for hawaiisk telefontjeneste. Det lokale universitetet trengte en billig og pålitelig måte å koble sammen 7 campuser fordelt på 4 øyer og bestemte seg for å bruke radioen.

Problemet som skulle løses var at protokollene utviklet for overføring over telefonlinjer var ikke tilstrekkelig. Mens de er på en telefonlinje, beveger signalene seg fra avsenderen til mottakeren på en ryddig måtes radiostasjoner kringkaster vilkårlig til alle mottakere innenfor deres rekkevidde. Hvis to eller flere stasjoner med felles rekkevidde sendes samtidig, blir meldingen nedbrutt eller kansellert.

Løsningen som ekspertene fant var den Når en avsender (node) i nettverket ikke mottar bekreftelse fra mottakeren for å ha mottatt datapakken, må du vente på en tilfeldig periode og sende den igjen.

Siden tidsavbruddsperioden var tilfeldig, var muligheten for å gjenta samtidig kringkasting av meldinger minimal.

I tillegg til teknologiske problemer måtte ARPA håndtere andre typer problemer, politiske. I 1969 ble Kongressen kunngjorde beslutningen om å kutte forsvarsbudsjettet og fastslå at bare undersøkelser som hadde et åpenbart forhold til militære operasjoner eller søknader kunne gjennomføres.

Frelsen til ARPA var en traktat som begrenser atomvåpenprøver som bare tillot dem å bli utført under jorden. Denne typen bevis blir oppdaget av seismografer over hele verden.

Med målet om etter å ha spionert på Sovjetunionens kjernefysiske aktivitet, ble USA enige med Norge om å bygge et seismisk deteksjonsanlegg. Dette anlegget den var koblet til en satellittstasjon i Sverige som sendte dataene til Virginia Center for Seismic Data Analysis. Gjennom samme satellittforbindelse hadde nordmenn tilgang til ARPANET.

Det var gjennom det norske anlegget at Storbritannia ble med i det splitter nye nettverket. Forbindelsen var gjennom en telefonlinje som koblet dem til University College of London.

Med tiden ville britene etablere sine egne direkte satellittforbindelser.

For å fortsette ...