I dag feirer Linux sitt 31-årsjubileum

25. august 1991, etter fem måneder med utvikling, den 21 år gamle studenten, Linus Torvalds, kunngjorde på telefonkonferansen komp.os.minix at en fungerende prototype var ferdigstilt av det nye operativsystemet Linux, porting bash 1.08 og gcc 1.40.

På denne måten ville ubevisst bli den første offentlige utgivelsen av Linux-kjernen som ble presentert 17. september. Kernel 0.0.1 ble komprimert til 62 KB og inneholdt rundt 10.000 30 linjer med kildekode, som i motsetning til gjeldende versjon har den moderne Linux-kjernen over XNUMX millioner linjer med kode.

Linux-kjernen ble inspirert av operativsystemet MINIX, som ikke passet Linus med hans begrensede lisens. I ettertid, da Linux ble et velkjent prosjekt, kritikerne forsøkte å anklage Linus for å kopiere direkte koden til noen delsystemer MINIX.

Angrepet ble slått tilbake av Andrew Tanenbaum, forfatter av MINIX, som ga en student i oppdrag å gjøre en detaljert sammenligning av Minix-koden og de første offentlige versjonene av Linux. Resultatene av studien viste tilstedeværelsen av bare fire mindre kodeblokk-treff, på grunn av POSIX- og ANSI C-krav.

Linus tenkte opprinnelig på å gi kjernen navnet Freax, fra ordene «gratis», «freak» og X (Unix). Men navnet "Linux" ble gitt til kjernen av Ari Lemmke, som, på Linus' forespørsel, plasserte kjernen på universitetets FTP-server, og kalte katalogen med filen ikke "freax", som Torvalds ba om, men "linux".

Det er bemerkelsesverdig at den driftige forretningsmannen William Della Croce klarte å registrere Linux-varemerket og ønsket å samle inn royalties over tid, men senere ombestemte seg og overførte alle rettigheter til varemerket til Linus. Den offisielle maskoten til Linux-kjernen, pingvinen Tux, ble valgt som et resultat av en konkurranse holdt i 1996 og hvis navn Tux står for Torvalds UniX.

Som historien om kjerneutvikling, vi deler litt av det:

  • September 1991: Linux 0.0.1, første offentlige utgivelse som bare støtter i386 CPU og støvler fra diskett.
    Januar 1992: Linux 0.12, koden begynte å bli distribuert under GPLv2 -lisensen
  • Mars 1992: Linux 0.95, ga muligheten til å kjøre X Window System, støtte for virtuelt minne og bytte av partisjoner, pluss at de første SLS- og Yggdrasil -distribusjonene dukket opp.
  • Sommeren 1993, ble Slackware og Debian -prosjektene grunnlagt.
    Mars 1994: Linux 1.0, den første offisielt stabile versjonen.
    Mars 1995: Linux 1.2, betydelig økning i antall drivere, støtte for Alpha-, MIPS- og SPARC -plattformer, utvidelse av nettverksstabelfunksjoner, utseende av et pakkefilter, NFS -støtte.
  • Juni 1996: Linux 2.0, støtte for flerprosessorsystemer.
  • Januar 1999: Linux 2.2, økt effektivitet i minnestyringssystemet, ekstra støtte for IPv6, implementering av en ny brannmur, introduserte et nytt lydundersystem
  • Febrero de 2001: Linux 2.4, støtte for 8-prosessorsystemer og 64 GB RAM, Ext3-filsystem, USB, ACPI-støtte.
  • Desember 2003: Linux 2.6, SELinux -støtte, automatiske kjernetuningsverktøy, sysfs, redesignet minnestyringssystem.
  • I september 2008, ble den første versjonen av Android -plattformen basert på Linux -kjernen dannet.
  • I juli 2011, etter 10 års utvikling av grenen 2.6.x, ble overgangen til 3.x nummerering gjort.
  • S 2015, Linux 4.0, har antallet git -objekter i depotet nådd 4 millioner.
  • I april 2018, Jeg overvinner barrieren for 6 millioner git-core-objekter i depotet.
  • I januar 2019, ble Linux 5.0 -kjernegrenen dannet.
  • Skrevet i august 2020, kjerne 5.8 var den største når det gjelder mengden endringer av alle kjerner gjennom hele prosjektets levetid.
  • S 2021, kode for utvikling av Rust -språkdrivere ble lagt til den neste grenen av Linux -kjernen.
  • I august 2022, ble Linux-kjernen 6.0-grenen dannet, siden det var nok versjoner i 5.x-grenen til å endre det første tallet i versjonsnummeret.

Legg igjen kommentaren

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*

  1. Ansvarlig for dataene: AB Internet Networks 2008 SL
  2. Formålet med dataene: Kontroller SPAM, kommentaradministrasjon.
  3. Legitimering: Ditt samtykke
  4. Kommunikasjon av dataene: Dataene vil ikke bli kommunisert til tredjeparter bortsett fra ved juridisk forpliktelse.
  5. Datalagring: Database vert for Occentus Networks (EU)
  6. Rettigheter: Når som helst kan du begrense, gjenopprette og slette informasjonen din.