Hva er Bootstrap og når bør jeg bruke det?

Gratis programvare med åpen kildekode gir oss flere alternativer for mange ting. Dette gjør det vanskelig å vite hvilken som er best å bruke. La oss starte med å si at hvis du ikke trenger et nettsted, trenger du ikke å vite hva det er Bootstrap og når den skal brukes.

I gamle dager, for å lage en nettside kunne du klare deg fint med notisblokk eller til og med et tekstbehandler, men som duSiden sidene ble mer interaktive og innholdet måtte oppdateres oftere, ble det nødvendig å bruke nye verktøy for å skape dem.

Hva er Bootstrap og når bør jeg bruke det?

På den ene siden dukket det opp visuelle redaktører som Macromedia (senere Adobe) Dreamweaver som tillot deg å skrive kode så vel som visuelt redigere innhold. I Linux hadde vi verktøy som Kompozer eller NVU som, selv om de ikke hadde de samme funksjonene, gjorde oppgaven ganske enkel.

Hvis du var god til å skrive kode, var det ingen mangel på verktøy. Anjuta eller Eclipse var ideelle utviklingsmiljøer for ekspertprogrammerere.

Over tid dukket innholdsforvaltere opp som WordPress Drupal o Joomla.  Denne typen programvare gjorde det mulig å se bort fra kodeskriving for å fokusere på innholdsskaping.. De viste seg å være det ideelle alternativet for steder som Linux Adictos der flere forfattere hele tiden oppdaterer innholdet.

La meg forklare dette litt.

Fra et kodingssynspunkt inkluderer en nettside:

• Dokumenttype: Den forteller nettleseren hvilken versjon av HTML som brukes.
• HTML-beholder: Den forteller nettleseren starten og slutten av HTML-dokumentet og kan inkludere tilleggsinformasjon som språket.
• Hodebeholder: Den inneholder nyttig informasjon for nettleseren og søkemotorene som tittelen på siden, forfatteren, en kort beskrivelse av innholdet og en liste over relevante termer. Den forteller også nettleseren hvor den kan finne instruksjoner om hvordan innholdet kan gjengis på skjermen.
• Kroppsbeholder: Her kommer alt innholdet som brukeren vil se i nettleseren.
• Skripterklæring: Den forteller nettleseren hvor du kan finne instruksjoner på visse programmeringsspråk som Javascript eller PHP som lar deg legge til interaktivitet eller sende skjemaer via post.

De forskjellige delene av et dokument inne i Body-beholderen er:

• Overskrift: Det er her tittelen på nettstedet vises. Den kan inneholde logoen, lenker, navigasjonslinjen eller annen fremtredende informasjon.
• Navigasjon: Denne beholderen brukes til å lage en navigasjonsmeny som gir tilgang til hoveddelene av nettstedet.
• Artikkel: Navnet er ganske beskrivende for funksjonen. Den brukes til å skille mellom ulike emner på en nettside. For eksempel dette innlegget som følger på hovedsiden til Linux Adictos.
• Seksjon: Skill de forskjellige delene av en artikkel.
• Bortsett: Grupperer innholdet som vises på siden av siden.
• bunntekst: Viser informasjonen nederst på siden. Det brukes ofte til å vise informasjon som veibeskrivelser, lenker til andre nettsteder og gjentakelse av menyen.

Det er beholdere for å merke ulike deler av teksten som h (1 til 6) op som indikerer henholdsvis titler og avsnitt.

Hvis det ikke fantes innholdsadministratorer, hver gang forfatterne av Linux Adictos Vi ønsker å publisere en artikkel, vi må skrive om hele sidekoden fra bunnen av.  I tillegg bør vi manuelt oppdatere rekkefølgen på hovedsiden og listen over artikler etter kategori.

Og hvis administratorene skulle gjøre en redesign eller en ny skjermstørrelse kom opp, ville det være nødvendig å oppdatere stilarkene.

Problemet med innholdsforvaltere

Selv om innholdsforvaltere er ideelle under forholdene vi nevnte, de er sløsing med ressurser når det gjelder nettsteder som ikke oppdateres ofte, for eksempel bedrifts- eller informasjonsnettsteder med få endringer.  På den annen side inkluderer de bruk av databaser og deres popularitet gjør dem til gjenstand for hyppige angrep, noe som krever at de oppdateres.

I det spesielle tilfellet med WordPress er det etter min mening i ferd med å bli bloatware. Flere og flere temaer krever installasjon av tilleggsprogrammer som i mange tilfeller fyller samme funksjon som de du allerede hadde installert. Og de fleste av de beste fordelene er under betalingsmetoden. Og de er ikke akkurat billige.

Det er her åpen kildekode-rammeverk som Bootstrap kommer godt med.  Tenk på Bootstrap som en boks med legoklosser som i stedet for å bygge ting brukes til å bygge nettsider som enkelt tilpasser seg alle skjermstørrelser. Du trenger ikke å finne opp hjulet på nytt, siden det kommer med nesten alt du måtte trenge som knapper, ikoner og temaer. Men samtidig har du fleksibiliteten slik at designene dine ikke ser ut som andre.

I den neste artikkelen vil vi se hvordan du bruker den.