Enkel introduksjon til FreeBSD-universet

En introduksjon til FreeBSD

Distribusjoner basert på Linux-kjernen er de mest populære åpen kildekode-alternativene til Windows eller macOS. I dette innlegget vil vi se en enkel introduksjon til FreeBSD-universet.

Av de andre ikke-Linux åpen kildekode-alternativene er BSD-derivatene kanskje de mest komplette når det gjelder funksjonalitet, sikkerhet, maskinvarekompatibilitet og antall applikasjoner.

Opprinnelsen til FreeBSD-universet

I motsetning til Linux, som fra begynnelsen var en rekonstruksjon av Unix utført av Linus Torvalds, er xBSD-systemer direkte arvinger til operativsystemet utviklet av Bell Laboratories. Koblingen er gjennom versjonen av Unix utviklet på slutten av XNUMX-tallet av et team av programmerere ved University of California i Bekerley. Opprinnelig var det versjonen av Bell med noen ekstrautstyr, men da AT&T, morselskapet til laboratoriene begynte å kommersialisere den, begynte de fra Bekerley å erstatte de proprietære komponentene med sin egen kode.

På nittitallet publiserte BSD Net2-versjonen, som kan betraktes som det første open source-operativsystemet, bare begrepet var ennå ikke oppfunnet. Selv om den ikke var i samsvar med de fire frihetene til fri programvare, var lisensen åpen nok til å tillate distribusjon med eller uten modifikasjoner og fri tilgang til kildekoden.

Suksessen var så stor at den genererte kryssdrakter mellom Unix Systems Labs (som kjøpte AT&Ts rettigheter til Unix) og University of California. Da de inngikk en avtale i 'XNUMX, var selskaper for redde til å bruke dem og vendte seg til slutt til Linux.

En annen forskjell som bidro til populariteten til Linux blant utviklere er at GNU-lisensen krevde gratis distribusjon av kildekoden til avledede produkter mens BSD ikke gjorde det. Dette burde imidlertid ha stimulert bedrifter til å lage kommersiell programvare.

FreeBSD

I 1993 porterte to programmerere Net 2 for Intel 80386-prosessorer. Den ble kjent som 386BSD, og ​​siden brukerne mente at utviklingen ikke var rask nok, skapte de sin egen gaffel kjent som FreeBSD, ble utgivelsen støttet av et selskap kalt Walnut Creek som var vert for det nye operativsystemet på serverne deres, distribuerte dem på cd og publiserte referansemanualer.

Kort tid etter utgivelsen av den første versjonen ble utviklerne tvunget til å erstatte visse deler av Net2-koden som en avtale mellom University of California og Novell bestemte å være sistnevntes eiendom. Novell eide rettighetene til Unix System Labs.

Prosjektet er for tiden under kontroll av FreeBSD Foundation.

Enkel introduksjon til FreeBSD-universet

Målet med FreeBSD-prosjektet er å tilby programvare for alle som trenger det uten noen strenger knyttet, selv om koden er inkludert under GPL- og LGPL-lisensene som legger begrensninger i betydningen å gjøre den frie tilgjengeligheten av kildekoden obligatorisk.

I motsetning til Linux-distribusjoner som inkluderer Linux-kjernen og andre verktøy (vanligvis utviklet av GNU-prosjektet), er FreeBSD en distribusjon under full kontroll av distribusjonen.

Installasjonen er imidlertid ikke like vennlig som Linux Mint, Ubuntu eller Manjaro, heldigvis er det noen alternativer som lar oss kjenne til noen av funksjonene. Vi kan nevne:

  • NomadBSD: Er fokusert for bruk i live-modus fra en pendrive. Du kan bruke det som et normalt operativsystem, for å gjenopprette data eller for å se om maskinvaren din vil fungere med FreeBSD siden den inkluderer en automatisk maskinvaredetektor. Styrkene er at den har utholdenhet aktivert (endringer gjenstår når datamaskinen slås av) og den har lave maskinvarekrav (1.2 GHz CPU og 1 GB RAM).
  • GhostBSD: Kanskje det er det det beste valget for de som kommer fra Linux siden den bruker MATE-skrivebordet og kommer med et utvalg av de vanligste gratis og åpen kildekodeprogramvaretitler blant 30 tusen andre titler.

Legg igjen kommentaren

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*

  1. Ansvarlig for dataene: AB Internet Networks 2008 SL
  2. Formålet med dataene: Kontroller SPAM, kommentaradministrasjon.
  3. Legitimering: Ditt samtykke
  4. Kommunikasjon av dataene: Dataene vil ikke bli kommunisert til tredjeparter bortsett fra ved juridisk forpliktelse.
  5. Datalagring: Database vert for Occentus Networks (EU)
  6. Rettigheter: Når som helst kan du begrense, gjenopprette og slette informasjonen din.