3 programmer for Windows som du kan bruke online i Linux

Skjermbilde av hjemmesiden for Microsoft Office online

Hjemmeside for Microsoft Office Online

Hvis halvparten av energien som Linux-brukere brukte for å krangle med Windows-brukere om det beste operativsystemet, hadde vi lagt ned i å forbedre det, ville det vært året Linux på skrivebordet for lenge siden.

Det må erkjennes at i saker som cKompatibilitet med proprietære formater eller tilgjengeligheten av spill har blitt betydelig forbedret, selv om det langt fra er en perfekt situasjon. Derfor kommenterer vi 3 Windows-programmer som kan brukes online i Linux.

Sannheten er at det er programmer som ikke har noe open source-alternativ, og som ikke en gang kan brukes med Wine. Derimot, takket være skyen kan vi bruke dem uten å måtte endre operativsystemer.

La oss gjøre det klart. Ingen av disse programmene er gratis programvare, og i mange tilfeller må du betale en lisens for å bruke dem.

Microsoft Office

Hvis du gikk på videregående eller universitetsstudier i begynnelsen av det siste tiåret, har du sikkert opplevd å dele tekstdokumenter eller regneark med klassekameratene eller lærerne dine. Ting som tabeller, lister eller makroer fungerte aldri ordentlig i OpenOffice.

Noen distribusjoner, for eksempel Ubuntu, er inkludert i repositoriene Word eller Excel-dokumentvisere som jobbet under Wine. Men det fungerte ikke når du redigerte dem.

Takket være The Document Foundation og LibreOffice er problemet med kompatibilitet forbedret. Og hvis LibreOffice ikke fungerer, kan vi bruke WPS Office, Softmaker Office eller det første av de elektroniske alternativene; Google-dokumenter.

Men også vi kan bruke den elektroniske versjonen av Microsoft Office, den mest kjente og mest populære kontorsuiten.

I motsetning til skrivebordsversjonen inkluderer den ikke en databaser. Listen over tjenester inkluderer:

  • Word: Tekstbehandler.
  • Excel: Regneark.
  • Powerpoint: Presentasjonsprogram.
  • OneNote: Smart notisblokk.
  • Skjema: Formularbygger online
  • Kalender: Kalenderleder.
  • Kontakter: Kontaktleder
  • Sway: Interactive Content Creator
  • OneDrive: Fillagring.
  • Outlook: E-postklient og oppgavebehandling.

Noen ting å huske på.

Alle disse elektroniske applikasjonene kan samhandle og synkronisere med de tilsvarende skrivebordsversjonene for Windows og Mac.

Selvfølgelig det vil være forskjeller mellom å bruke skrivebordsversjonen og den elektroniske versjonen.

For eksempel i brukergrensesnittet til Word sideoppsett, marger eller sideskift, omslag eller topptekster og bunntekster vises ikke. I tillegg vises mange typer objekter som plassholdere. Sidebakgrunnen kan heller ikke endres.

Når det gjelder filene, de som er passordbeskyttet, kan ikke åpnes eller endres. Destinasjonen til lenkene kan heller ikke endres.

I tilfelle av Excel filer som krever bruk av Active X, skjemakontroller, digitale signaturer vises ikke eller i noen tilfeller dataforbindelser.

Noen funksjoner kan oppføre seg annerledes i online- og desktopversjonen.

Adobe Photoshop Lightroom CC

Skjermbilde av Adobe Photoshop Lightroom

Adobe Photoshop Lightroom er et online verktøy for lagring, organisering og redigering av fotosamlinger.

Selskapet har lenge planlagt å forlate klassiske stasjonære applikasjoner for skybaserte tjenester. Et av de første trinnene er tatt med applikasjonen for redigering, organisering, lagring og deling av bilder Adobe Photoshop Lightroom.

Programmet tillater det lagre bilder i album, del dem på Twitter, Facebook og via nettet og merk dem.

Noen av de tilgjengelige effektene lar oss endre størrelsen på bildet, endre fargeprofilen, endre kontrasten, endre fokus og justere belysning, metning eller intensitet.

Abby finere leser

Skjermbilde av Abby Finereader-nettstedet.

Abby finereader online tjenesteside.

I lang tid var Abby Finereader den eneste grunnen som forhindret meg fra å avinstallere Windows fra datamaskinen min. Det var utvilsomt det beste programmet for optisk karaktergjenkjenning for Windows, og på Linux var det ikke noe verdig alternativ.

Programmer for optisk karaktergjenkjenning identifisere automatisk symboler eller tegn som tilhører et bestemt alfabet fra et bilde, og deretter lagre dem som data. Resultatet kan brukes med et tekstredigeringsprogram.

Abbys egne utviklere hadde faktisk portet teknologien sin til Linux, men ingen var interessert i å legge til et grafisk grensesnitt til den.

Med den gratis versjonen kan du gjenkjenne opptil 10 sider per måned. Resultatet kan eksporteres til Microsoft Office, pdf, epub og fbr. Lagringen kan gjøres på datamaskinen eller i en skylagringstjeneste.

Det store problemet med Abby Finereader Online er at det ikke har et mellomprodukt. Det går fra gratisversjonen med 5 eller 10 sider per måned til bedriftsabonnementet som gir deg 5000 sider per år med en årlig betaling på $ 149.

Både Microsoft Office 365 og Adobe Lightroom CC er tilgjengelige under månedlige betalingslisenser, til rimelige priser og uten noen form for begrensninger av bruk.

mer informasjon


Legg igjen kommentaren

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*

  1. Ansvarlig for dataene: AB Internet Networks 2008 SL
  2. Formålet med dataene: Kontroller SPAM, kommentaradministrasjon.
  3. Legitimering: Ditt samtykke
  4. Kommunikasjon av dataene: Dataene vil ikke bli kommunisert til tredjeparter bortsett fra ved juridisk forpliktelse.
  5. Datalagring: Database vert for Occentus Networks (EU)
  6. Rettigheter: Når som helst kan du begrense, gjenopprette og slette informasjonen din.

  1.   Joselp sa

    I prinsippet savner jeg ikke nettsuiten, og heller ikke kontorsuiten generelt.
    Jeg tror og bekrefter det fra min erfaring at det med en normal bruker med Libreoffice er mye å gjøre kontorautomatiseringsoppgaver.
    Samme med adobesuiten. Å ha programmer som Gimp, Krita, Digikam, Darktable, er det neppe nødvendig for meg å bruke adobesuiten til disse formålene.
    Jeg kan ikke snakke om Abby fordi jeg ikke har brukt den, og der er det mulig at det er et godt alternativ hvis det ikke er noe pålitelig alternativ i Linux.
    Hilsener !!