I dette innlegget skal vi gjennomgå noen av videokonferansetjenestene med native applikasjoner for Linux Selv om denne typen møter langt fra har den boomen den oppnådde under pandemien, brukes den fortsatt i enkelte områder.
Vi vil utelate for øyeblikket løsningene åpen kildekode som lar oss lage vårt eget videokonferansesystem og fokusere på freemium-tjenester som er mer populære.
Hva er videokonferanseapplikasjoner for?
På en eller annen måte klarte jeg å unngå videokonferanser under pandemien, men akkurat som hovedpersonen til "Døden i Samarkand" skjebnen min endte opp med å innhente meg. I mitt tilfelle i form av et kurs så dårlig organisert at det bruker to forskjellige plattformer avhengig av lærer og ukedag.
Videokonferanser ble populært på slutten av XNUMX-tallet for Tilrettelegge multilateral kommunikasjon mellom geografisk fjerntliggende mennesker. Til å begynne med måtte disse flyttes til fasilitetene til tjenesteleverandørselskapene, siden det var nødvendig med satellittoverførings- og mottaksfasiliteter, men takket være Internett, multimediekomprimeringsalgoritmer og økningen i kapasiteten til datamaskiner og mobiltelefoner, er det nå innen rekkevidde for nesten alle.
Egentlig ble den første kommersielle løsningen presentert i 1965, men den brukte 15 år på markedet uten å vekke stor interesse.
Når det gjelder allmennheten, foretrakk de skrivebaserte verktøy som ICQ, MSN Messenger, Yahoo Messenger eller internetttelefoniprogrammer som Skype. Selv i dag brukes den populære WhatsApp først og fremst til asynkron utveksling av tale- eller tekstmeldinger, selv om den har kapasitet til gruppemøter i sanntid.
Videokonferansetjenester med native applikasjoner for Linux
Zoom
Det var ikke den første som dukket opp, men den ble så populær under pandemien at navnet nesten er synonymt med videokonferanser. Den dukket først opp i september 2012 som en betaversjon og i januar 2013 som en endelig versjon. Først tillot den bare møter på opptil 15 personer, men for øyeblikket støtter den grupper på 1000. Tjenesten har en applikasjonsbutikk utviklet av tredjeparter som øker funksjonaliteten. For noen år siden spørsmål dukket opp om sikkerhetspolicyene dine.
Den offisielle appen kan installeres i form av en Flatpak-pakke med kommandoen:
flatpak install flathub us.zoom.Zoom
Du kan også laste ned pakken for din Linux-distribusjon fra denne siden og installer den enten manuelt eller ved å bruke pakkebehandlingen.
Kommandoene er:
sudo dpkg -i nombre del paquete.deb for Debian og derivater
y
sudo rpm -i nombre del paquete.rpm for Fedora, RHEL, SUSE og Oracle.
I tilfelle av Debian-derivater må du kanskje kjøre kommandoen:
sudo apt --fix-broken install</code
WebEX
Selv om det er mindre kjent enn Zoom, er dette Cisco-produktet rettet mot bedriftsmarkedet noe av dets forgjenger ettersom Zoom ble grunnlagt av noen tidligere ledere og ingeniører fra prosjektet. Opprinnelsen kan spores tilbake til 1995 da den dukket opp som et verktøy for nettmøter og webinarer. Det ble opprinnelig tilbudt under abonnementsmodaliteten som et eksternt samarbeidsverktøy.
Den tilbyr for tiden mulighet for individuelle samtaler, møter, direktemeldinger, spørreundersøkelser og integrasjon med produktivitetsverktøy som Google Drive og Microsoft Office.
Installasjonen har en svært liten komplikasjon.
- Vi kommer til å denne siden.
- Vi går ned noen sekunder til nettet oppdager at vi bruker Linux og endrer de grønne knappene.
- Hvis det ikke endres, går vi til Annet operativsystem og ser etter Linux.
Det er to installasjonsalternativer: Ubuntu og Red Hat.
I Ubuntu installerer vi med:
sudo dpkg -i webex.deb
Og på Red Hat med:
sudo dnf localinstall Webex.rpm
Bør jeg installere applikasjonene? Etter min erfaring er det bedre å bruke nettleseren det tar opp mindre diskplass, du trenger ikke å bekymre deg for oppdateringer, det bruker mindre ressurser og det har en tendens til å ha flere funksjoner. Men om smak står det ingenting.